Formueskatt. Ein leik med tall -blodig alvor
Politisk betydning og kontrovers
Her er hva formuesskatten i Norge betyr for en person med nettoformue på over 10 milliarder kroner, basert på gjeldende regler for 2025:
Skattesatser og bunnfradrag for 2025
Bunnfradrag (enskilt skattyter): 1 760 000 kr. Skattepliktig formue begynner først over dette nivået. (Skatteetaten)
Kommunal formuesskatt: 0,525 % av nettoformuen over bunnfradraget – uavhengig av formuens størrelse. (Skatteetaten)
Statlig formuesskatt:
0,475 % for nettoformue mellom 1 760 000 kr og 20 700 000 kr
0,575 % for nettoformue over 20 700 000 kr (Skatteetaten, Lovdata)
Totalt: 1,000 % (0,525 % + 0,475 %) på formue opp til 20,7 millioner, og 1,100 % (0,525 % + 0,575 %) på formue over det. (Finansnerden)
Estimert formuesskatt for nettoformue på 10 milliarder kronerA. Kommunal skatt (0,525 %)
Skattepliktig formue ≈ 10 000 000 000 kr – 1 760 000 kr = ca. 9 998 240 000 kr.
Kommunal skatt ≈ 0,525 % av det = ca. 52,490,000 kr.
B. Statlig skatt – delt etter nivåer
Del 1: På de første 20,7 millioner (minus bunnfradrag) → (20 700 000 – 1 760 000) ≈ 18 940 000 kr × 0,475 % = ca. 89,965 kr.
Del 2: På (10 000 000 000 – 20 700 000) ≈ 9 979 300 000 kr × 0,575 % ≈ 57,382,475 kr.
Statlig total: ca. 89,965 + 57,382,475 = 57,472,440 kr.
C. Samlet formuesskatt per år
Kommunal: ~ 52,490,000 kr
Statlig: ~ 57,472,440 kr
Totalt: ~ 109,962,440 kr årlig.
Hva betyr det?
En nettoformue på 10 milliarder kroner utløser omtrent 110 millioner kroner i formuesskatt per år – det vil si en effektiv skattesats på omtrent 1,1 % av formuen over bunnfradraget.
I absolutte tall er dette ekstremt høy formuesskatt – men i prosentandel av totalformuen er det stabilt med det høyeste marginale nivået 1,1 %.
Politisk betydning og kontrovers
For en giver som støtter et politisk parti som vil fjerne formuesskatten, er motivasjonen økonomisk ganske klar: en potensiell besparelse på over 100 millioner kroner årlig.
Med debatten som preger norsk politikk i 2025, viser analyser at spesielt høyresidens økonomiske støttespillere forventes å spare svært betydelige beløp dersom formuesskatten fjernes – blant annet titalls millioner kroner per person. (Skatteetaten, Aftenposten, Finansnerden, Jurio)
Dette aktualiserer spørsmål om politisk påvirkning, økonomiske interesser og legitimiteten rundt slike bidrag, et særlig brennbart tema i forkant av kommende valg. (Bergens Tidende)
Hva betyr formueskatt for deg og meg?
Formuesskatten er sterkt konsentrert hos de rikeste (topp 10 % av formuefordelingen), med minimal andel hos resten av befolkningen. Dette gir et visuelt inntrykk av hvem som faktisk betaler formuesskatt i Norge.
Hva betyr formuesskatten for vanlige lønnsmottakere?
Andel som betaler formuesskatt
Rundt 9 av 10 nordmenn betaler ikke formuesskatt – skatten rammer i hovedsak de med høy formue.(Landsorganisasjonen i Norge, VG)
Ifølge SSB betalte 623 400 personer (17 år og eldre) formuesskatt i 2022. Av disse var 24 800 personer som kun betalte formuesskatt, uten å betale inntektsskatt.(SSB)
Formuesskatten gjelder først og fremst personer med nettoformue over cirka 1,76 millioner kroner, og det er hovedsakelig de rikeste som betaler den.(Bergens Tidende)
Vanlige lønnsmottakere og formue
For en «vanlig» person eller husholdning — typisk lønnsmottaker — må nettoformuen være over bunnfradraget (~1,76 mill. kr) for å betale formuesskatt. Det fleste med kun bil, litt sparing, primærbolig og pensjon vil ikke komme i nærheten av denne grensen.
Mange som betaler formuesskatt uten å ha høy inntekt, er ofte pensjonister som har formue, men få skattepliktige pensjonsinntekter — spesielt kvinner.(SSB)
SSB har også vist at personer med lav inntekt som likevel betaler formuesskatt ofte har lav inntekt på grunn av f.eks. realisasjonstap – selv om de eier formue.(Dagens Næringsliv)
Økonomiske terskler for formuesskatt
For å gi en konkret pekepinn: en nettoformue (formue minus gjeld og innenfor rabatter på bolig, aksjer etc.) på over 1,76 millioner kr vil kunne utløse formuesskatt.
Vanlige lønnsmottakere som eier en bolig og litt sparing eller pensjonssparing, ligger typisk under denne grensen.
Primærbolig har rabatt (25 % av markedsverdi), og enkelte spareprodukter har også verdsettingsrabatter — dette innebærer at reell markedsverdi må være høy før skattepliktig formue passeres.
Oppsummering i tabell Gruppe / situasjon Betaler formuesskatt? Forklaring Størsteparten av lønnsmottakere (vanlig inntekt) Nei Formuens grense (1,76 mill. kr) ikke nådd Pensjonister med formue, men lav inntekt Ja (noen) Betaler formuesskatt, men ikke nødvendigvis inntektsskatt (Aftenposten, SSB) Lav inntekt, formue eier Ja (noen) Skatteplikten av formue utløses selv om inntekten er lav (Dagens Næringsliv) Topp 10 % formueeiere Jevnlig Bærer størstedelen av formuesskatten Kortversjon for vanlige lønnsmottakere
Formuesskatt rammer i hovedsak de med høy formue — omkring 10 % av befolkningen.
De fleste lønnsmottakere har formue under grensen og betaler ikke formuesskatt.
Dersom en person har nettoformue over 1,76 millioner kr, kan formuesskatt bli aktuelt, men dette gjelder sjelden vanlige husholdninger.
Ønsker du sammenligning med andre husholdningstyper, nøyaktige formuesgrenser i brutto vs netto, eller historiske utviklingstall? Bare si ifra!
